Behandles fisken før rigor mortis inntreffer vil den naturlige formen på fibrene i fiskekjøttet beholdes og fuktigheten som gjør den saftig vil fortsatt være i cellene
Til tross for at fisken vi sender fra oss enten er saltet eller dypfrosset, er den fremdeles i aller høyeste grad en ferskvare. Dette skyldes at vi alltid kjemper mot klokka – en biologisk, absolutt faktor, en forandring som skjer gradvis i en fisk de første timene etter at den er slaktet.
Forandringen kommer i form av en stivhet i musklene som oppnår maksimal effekt etter mellom åtte og tolv timer, avhengig av temperaturen. Denne stivheten kalles rigor mortis – dødsstivhet – og markerer et før og etter for fiskens kvalitet.
Behandles fisken før rigor mortis inntreffer vil den naturlige formen på fibrene i fiskekjøttet beholdes og fuktigheten som gjør den saftig vil fortsatt være i cellene. Bearbeides den etter, får fileten en helt annen substans – den blir tørr og får en langt dårligere kvalitet.
Vår fisk skal alltid behandles pre-rigor. Det skal aldri gå mer enn tolv timer fra den er tatt opp av havet til den er i mottaket. Med en gang fisken er slaktet legges den i is, slik at temperaturen senkes til én grad. Dette får prosessen som utløser rigor mortis til å skje langsommere.
Fisken blir behandlet med en gang den har kommet til fiskemottaket – saltfisk saltes på stedet, fisk som skal til filetfabrikken blir fraktet de få hundre meterne mellom mottaket og fabrikken. Der blir de fraktet gjennom alle foredlingsleddene i verdens mest effektive filetfabrikk og dypfryst umiddelbart med verdens mest avanserte fryseteknologi – i god tid før rigor mortis setter inn